hits

02.01.2018

Dag to av det herrens år - 2018....................

Jeg slet meg ut av senga ved 10 tida, har slitt med å sovne om kvelden så derfor er døgnet blitt noe "redigert" i det siste.

Men i morgen er det hverdag og jobb igjen, og da er det bare å tvinge seg opp så man får justert inn noe.

Hverdag og jobb for meg, betyr at alarmen utløses klokka 04.31.

Det betyr også, at jeg da har 12- 14 timer med arbeid foran meg, så det er rimelig greit å få seg noen timer på øyet.

So what to do - siste fridagen?!

Jeg visste at jeg måtte ut av leiligheta en tur - så jeg startet dagen på Storo senteret.

Trengte litt mat også er det jo salg, så da tuslet jeg innom det som var av butikker - for å se om det var noe som fristet.

Falt for noen impulskjøp, men til meg å være så gikk det overraskende bra...............

En pelsvest - en genser og ett skjerf, endte opp med å bli med meg hjem - bare fordi det var salg.

Men resten av shoppingen; gardiner - ett annet skjerf og mat var ting som faktisk stod på handlelista.

I tillegg var det ting på lista som jeg ikke fant også..........

Svarte pene løpere til bord og benk - lysestaker i ett eller annet tremateriale, og pynteputer i beige/grå/brun farge, så da blir julepynten stående litt til.

Nå på ettermiddagen har jeg sittet og jobbet med hjemmekontor, i tre timer - jeg liker å være godt forberedt etter langfri.

Så nå ligger alt til rette for at container sjåførene er sysselsatte hele dagen - 6-7 trekker sjåfører er sysselsatte, togplasser til Bergen - Trondheim og Stavanger er bestilt - og Tromsø fikser jeg i morgen.

Da ligger alt til rette for en god arbeidsdag - der man bare kan delegere oppgaver, samt ta tak i alle de uforutsette hendelsene som dukker opp........

Som traller som ikke virker - sjåfører som forsover seg - lagre som stenger før vi kommer - bookinger som er endret og som gjør at vi ikke får med alt.

 

Helt til slutt avsluttet jeg dagen med en omelett - ett glass rødvin, nøtter og kokesjokolade.

Alt i alt en god dag  men i disse tider - henger det jo en skygge over livet mitt - og i dag kom det vanskelige spørsmålet;

Ønsker du å bli oppringt, slik at du kan være her når han dør?

Når det skjer vet vi jo ikke - om det skjer - jepp - så da blir svaret; ja...............

Men jeg må la vær og vind få avgjøre hvorvidt jeg reiser eller ikke - akkurat da.

Jeg har 2 timers kjøring foran meg, fra den telefonen kommer - og vi snakker om ut på bygda - der salt ikke forekommer  -  er det minus grader og regn - snødrev eller andre store utfordringer på veiene, så vil jeg nok betenke meg ett par ganger før jeg setter meg i bilen.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar