DET ER GODE TIDER FOR DÅRLIG NYTT......

Da ble det fredag og helg igjen - for arbeidsledige er ikke dette akkurat ukas høydepunkt.

MEN, jeg har endelig fått en litt god nyhet - og skal starte på kurs på mandag, på samme arbeidsplass som jeg begynte da jeg som 18 åring reiste inn til byen.

Det er virkelig noe å se fram til - så da blir det liksom helg her i huset også endelig.

Dette er ikke en "ordentlig" full og fast jobb, men det er det det er - og erfraringsmessig så kan det fort bli til noe mer.

 

Men som sagt denne høsten har virkelig vært tung!

Den har i tillegg til egne problemer bydd på mye og alvorlig sykdom i nær slekt - og det er da, den eldre generasjon som virkelig har fått meg til å tenke litt ekstra over livet og døden.

Blålys og sykebiler får deg til å resonnere litt over livets gang.

Og når du vet at det din far du vinker til fra stuevinduet - så blir alt plutselig veldig sårt og usikkert.

De er jo gamle.............

 

Om vi er langt fra hverandre eller om vi er sammen med de vi er glade i, så befinner vi oss alle under samme himmel.

Det er en god tanke - vi vet at de er der - vi vet at vi skal se dem igjen - vi vet at vi kan snakke sammen.

Men hva når noen du er glad i blir syk, når noen som har vært der i hele ditt liv blir gammel og du må begynne å innse at disse menneskene ikke lenger vil være under samme himmel som deg lenger - at det bare er ett spørsmål om tid............

 

Ja, hva da?

Stopper vi opp?

Tar vi det innover oss?

Benytter vi anledningen til å vise og si, hvor mye vi bryr oss om disse personene - hvor mye de har betydd for oss?

Innser vi at det vil komme ett tidspunkt der det ikke er noen vei tilbake, ett tidspunkt der du ikke lenger kan ta telefonen for å høre stemmene deres?

Ett tidspunkt der du ikke lenger kan fortelle dem hvor glad du er i de, og vite at de hører det.


De er jo gamle - vi vet alle at de skal dø.

En gammel far, en gammel mor - de har vært der hele livet ditt - skal man snakke med dem om døden?

De snakker ikke om det!

Er det fordi de fortsatt ser på oss som barn, at de vil spare oss - selv om vi alle vet hvilken vei det går?

Er det fordi de selv ikke vil innse at livet går mot slutten, at de fortrenger det....................


De er jo gamle, vi vet alle at de skal dø.

Er det greit da liksom?

Er det greit at jeg ikke lenger skal kunne si mamma til mamma eller pappa til pappa mer - noe jeg har sagt i 48 år, så plutselig får jeg ikke si det mer?

Er det greit fordi jeg er voksen?

Er det greit fordi det er naturens gang?

Er det greit fordi de har levd ett langt liv?


Det er ikke greit - for meg!

Jeg har opplevd døden tidligere, jeg har opplevd tragiske dødsfall ved ulykker og sykdom - unge mennesker, venner og familie som har falt fra så altfor tidlig.

Det har vært tragisk og det har vært uforståelig og det har vært urettferdig.

 

 

Men det har ikke vært de menneskene som har betydd ALT for meg - de menneskene som ga meg livet - de menneskene som har stått ved min side, støttet meg, hjulpet meg og pushet meg.

Det har ikke vært de menneskene som er selve beinmargen i meg - de som har lagt grunnlaget, og formet meg til den jeg er i dag.

Det har ikke vært de menneskene som jeg har sett opp til og som jeg har alt å takke for at jeg er den jeg er.

 



Jeg har vært heldig denne gangen - det har fått meg til å tenke, og i dag skal jeg på sykehuset og hente min far som blir utskrevet.

Han er langt fra frisk, men vi har fått tildelt enda litt tid sammen med han - og det er jeg evig takknemlig for.

Ikke alle får den muligheten.

Imens jeg har slitt med mitt, så kom det melding fra ei venninne av meg - hennes far hadde hatt hjertestans, er lagt i koma og på nåværende tidspunkt er det ingen som vet utfallet for hans del.

Håper inderlig og av hele mitt hjerte at hun også skal få mer tid sammen med sin far - under samme himmel...........

Så, kjære Vivian gode ønsker til deg og din far - og jeg håper du sender meg gode nyheter i løpet av dagen <3

Ønsker dere alle ei riktig god helg - og har dere muligheten..........hvorfor ikke besøke foreldrene deres i helga?!

12 kommentarer

annebe

16.10.2015 kl.12:00

Så fint innlegg ...bra det var en positiv nyhet med "jobbkurs"og at du får mer tid med faren din :)) Mamma har jo også vært alvorlig syk i sommer ..men i går kom hun på rehabilitering etter fire måneder på sykehus..dette var alvorlige komplikasjoner etter en operasjon i magen...så håper og tror hun blir helt frisk igjen...men kom mange tanker da hun i ukevis måtte ligge i respirator og vi ikke visste hvordan det ville gå .. Alle gode ønsker og klem til deg <3 Mange fine bilder her også :))

Stine Tokle

16.10.2015 kl.12:00

Velidg vakkert skrevet <3

traust

16.10.2015 kl.12:13

annebe: Det er så trist å måtte innse at de er blitt så gamle - man ser nesten at de forfaller fra dag til dag, og det er så sårt. Håper virkelig av hele mitt hjerte at du skal få mange flotte stunder sammen med mora di framover også - masse tusenvis av god bedrings klemmer til mammaen din <3 Og en god klem og takk til deg selvfølgelig - har ikke lest eller skrevet blogg på lenge, men skal selvfølgelig hilse på bloggen din igjen nå :-)

traust

16.10.2015 kl.12:14

Stine Tokle: Takk for det - ønsker deg ei flott helg :-)

Vivian

16.10.2015 kl.12:14

<3 <3 <3

traust

16.10.2015 kl.12:19

Vivian: Tenker på deg i dag, og håper du kommer med gode nyheter om faren din <3

17.10.2015 kl.00:45

Så kjekt at du skal på kurs. For noen er det greit å snakke om døden og for andre ikke. Vi vet ikke hvor lang tid den enkelte har fått tildelt her på jorden. Ønsker deg en god helg.

traust

17.10.2015 kl.01:18

Anonym: det er akkurat det, det er så individuelt- men men stiller seg liksom noen spørsmål i kritiske situasjoner. Gjør man nok, gjør man riktig? Også er det alle tankene som bare kommer.......jeg synes for min del at det er godt å få de ut, men jeg forventer ingen fasitsvar i slike situasjoner. Riktig god helg til deg også.

maiken

17.10.2015 kl.02:51

Dere er heldige som har et så godt forhold som det du beskriver her... Jeg tenkte når jeg leste, at du skulle ha snakket med de om døden, kanskje de har tanker om det som du ikke har. Kanskje det kan være godt for alle parter...

Håper det går bra med kurs du skulle begynne på. Godt å ha noe å gå til, kanskje spesielt i denne årstiden.

traust

17.10.2015 kl.11:54

maiken: Ja, vi er heldige på mange måter - slik som at de fortsatt er gift og bor sammen også. Det er mange eldre som blir sendt hjem fra sykehus til tomme hus. Jeg får føle meg litt fram i terrrenget. Og det kurset er gull verdt for meg nå, gleder meg noe helt vanvittig! Håper du får ei flott helg :-)

Eva

17.10.2015 kl.11:57

Ja, det er nå, i vår alder, at vi virkelig begynner å tenke på akkurat det. For det er nå våre nærmeste er på vei bort fra oss. Jeg ble så glad over å lese at du kunne hente pappaen din hjem, at han ble utskrevet. Min pappa døde for 13 år siden, alt for tidlig. Jeg glemmer aldri tomheten jeg følte da. Nå er det min mamma som er syk og gammel, og har flyttet på hjem. Vi vet at hun ikke vil bli veldig gammel. Hun er faktisk ganske gammel allerede med den sykdommen. Så jeg besøker henne flere ganger i uken, selv om det er krevende. Jeg er jo uendelig glad i henne. Nå er det vår tur til å ta vare på dem som har tatt vare på oss <3

Godt å høre også, at det er lysninger i jobbsituasjonen. Ønsker deg masse lykke til :)

traust

17.10.2015 kl.12:03

Eva: Litt morsomt - jeg satt og kommenterte på din blogg, samtidig som du var på min. To sjeler - en tanke eller noe sånt?! Så trist å høre om mora di, og sikkert enda sårere når du allerede har mistet din far :-( Det er akkurat det - vi er jo så uendelig glade i dem - men foreldre har en tendens til å bli tatt for gitt, så å si hele livet......men som du sier, nå har vi muligheten til å ta vare på dem som har tatt vare på oss hele livet og bare det er en liten gave i seg selv. Ønsker deg en flott helg og masse hundrevis av gode tanker til din mor <3

Skriv en ny kommentar

hits