ETT TANKEKORS.....


Ja ja, jenta mi - Mona, i dag er det ett år siden det forferdelige budskapet kom.

Mamma ringte meg på formiddagen og sa at det hadde vært ei dødsulykke og at det gikk rykter om at den omkomne var deg.

Timene ble lange den dagen mens jeg krysset fingre og fant grunner til at det ikke kunne være deg.

Jeg prøvde å gjøre ting her hjemme, skiftet gardiner og vasket soverommet mitt - mens jeg hele tiden fløy frem og tilbake på dataen og sjekket lokalavisa og Facebook.

Ene minuttet var jeg sikker på at dette bare var tull - det kunne ikke være deg.

Neste minuttet piplet tårene fram og jeg så for meg virkeligheten.

DET VAR JO DEG

Ett år siden Mona.............

Ett år siden jeg sist kunne ha kontaktet deg - og det verste er at jeg gjorde ikke det, jeg hadde ikke gjort det på lenge.

Det plager meg at jeg ikke tok kontakt når jeg fortsatt hadde muligheten, men jeg trodde jo at jeg hadde all verdens med tid.

NÅ VET JEG BEDRE

Jeg tenker mye på deg, det rare er at du alltid dukker opp i tankene mine når jeg holder på i huset - stryker gardiner, vasker gulv, maler møbler etc.

Tanken som alltid slår meg når jeg holder på sånn er: ja ja Mona, så du skal aldri gjøre dette mer du da?!

(Og hver gang jeg bruker tegnene ?! som avslutning på en setning, for å liksom slå fast noe jeg allerede egentlig vet svaret på - tenker jeg også på deg - det var du som startet med det )

Tiden leger alle sår sies det - i dag går tankene mine til barna dine, og jeg VET at tiden vil hjelpe dem, men dette vil for alltid være ett sår de må leve med, ett sår som en konfirmant og en 17 åring skulle sluppet å føle på - ett sår som jeg aldri vil tro vil leges, det vil bli rippet opp og rippet opp i det uendelige for dem.

Årsdagen for når du døde, 2 årsdagen - den første jula, den 2. jula - bursdagen og alle de andre bursdagene - slik vil det fortsette og rippes opp, men smerten for hver gang det rippes opp i, vil bli litt mindre for hver gang.

En ting skal de vite på en dag som denne - og alle andre dager; de hadde en fantastisk mamma.

I mine øyne var du veldig begavet og en kreativ sjel - jeg elsket å se i fotoalbumene dine, jeg husker det første huset dere kjøpte sammen og hvordan du malte spisestua di og gjorde det til ett koselig hjem.

Jobbmessig var du en ener - og det var aldri noen tvil i mine øyne om at du havnet på rett hylle.

Det var ikke få ganger jeg var med deg på jobb med penn, papir og fotoapparat.

Har mange gode minner fra den tida, som den gangen vi klarte å smiske oss til ett eksklusivt intervju med DDE på Gruetunet.

De skulle ikke gi noen intervjuer, men vi smisket med staben rundt dem og hjalp til med å selge CD er og capser og hvem andre enn oss var det som fikk sitte inne og snakke med DDE etter konserten mens de spiste og hvilte ut - jo det var oss det - jenta mi :-)

Har fortsatt bildet du tok av meg sammen med to av DDE`s musikere - det er ett kjært minne.

Jeg har mange kjære minner om deg Mona og de skal jeg for alltid bevare i mitt hjerte.

Vi ble venninner i ungdomstida og på mange måter så har du nok vært med på å ha satt ditt preg på hvem jeg er og det er jeg deg evig takknemlig for.

TAKK FOR ALT KJÆRE MONA - MINNENE OM DEG VIL ALLTID LEVE VIDERE I MITT HJERTE.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits